Slekten Sibbern historie

... er ekteparet Gabriel og Catharina Sibbern. Gabriel (ca. 1540 -1600) var borgermester i Rendsburg i Holstein, og det finnes en minnetavle over dem i byens kirke. Holstein var på denne tiden underlagt den danske kongen, men ligger i dag i Tyskland.

Tre generasjoner videre finner vi Nicolai Sibbern (ca. 1650 -1722), som var den første i slekten som innvandret til Norge. Norge var på denne tiden i union med Danmark, og derfor flyttet mange danske embedsmenn hit. Nicolai eide to gårder i Ås (Akershus), og giftet seg med en rik enke som hadde betydelige eiendommer utenfor Drammen. Han var offiser, og endte opp som kommandant på Akershus festning. Han må ha vært en mann med sterke meninger, for han havnet i flere konflikter og rettssaker. Han er den eneste i Sibbern-slekten som vi med sikkerhet vet hadde adelig rang, og familiens våpenskjold stammer fra denne tiden.
Sønnen Christian Nicolai (1703-1731) begynte også en karriere i det norske militæret. Han fikk permisjon for å reise til Holstein og gifte seg. Det kan vi være takknemlige for at han gjorde, for to måneder senere døde han. Men den unge kona hans var gravid og fødte sønnen Georg Christian (1732-1796), som vokste opp i Holstein, men flyttet til Norge og ble offiser han også.
Nå hadde det seg slik at en eldre slektning, Carsten Sibbern, hadde fått muligheten til å gifte seg med arvingen til Værne kloster i Rygge i 1730. Han ville gjerne beholde gården i slekten, og tvang derfor datteren sin, Charlotte Amalie, til å forlate mannen hun elsket for å gifte seg med tremenningen, Georg Christian. Dette førte til at han sa fra seg offisersstillingen sin og ble godseier. Ekteskapet ble ikke lykkelig. Ingen barn levde opp, og da Charlotte Amalie døde, giftet Georg Christian seg på nytt.
Den nye kona het Søster Huitfeldt, og nå kom livskraftige barn på rad og rekke. Eldste sønn var Valentin C. W. Sibbern (1779-1853). Han overtok Værne kloster, og begynte på en militær karriere. I 1814 var det slutt på unionen med Danmark, og Valentin ble innvalgt til riksforsamlingen på Eidsvold sammen med sin bror Henrik Frederik Arild. Erfaringene fra Eidsvold gjorde at Valentin viet resten av livet til politikk og administrasjon. Han fikk verv som statsråd og stortingspresident, og var dessuten stiftamtmann i Akershus. 
Det ble lite tid til å styre gården for Valentin, og han bestemte seg for å dele den mellom de to eldste sønnene sine. Matthias August (1807-1855) arvet Værne kloster, mens Carl (1809-1880) fikk 1/3 av gården og bygde Carlberg. Matthias August døde tidlig, og etterlot klosteret til sine to sønner, Valentin August (1843-1918) og Carsten. Carsten ble senere ordfører i Rygge.
En av døtrene til Valentin het Alette. Hun giftet seg på sekstenårsdagen med Frederik Due, som senere ble norsk statsminister i Stockholm gjennom en årrekke. Hun hadde musikalsk talent, og komponerte også flere melodier. Alette ble på sine eldre dager overhoffmesterinne for dronning Sophie i Christiania.
På Carlberg drev Carl nybrottsarbeid og innførte moderne metoder for landbruk. Han var i kraft av sin stilling som amtmann også pådriver for å bygge jernbane gjennom Smaalenene (Østfold) og å etablere landbruksskolen på Kalnes. Carl var også stortingsrepresentant i flere perioder. 
En av sønnene til Carl het August Sibbern (1856-1934), og han arbeidet tett med den norske statsrådsavdelingen og kong Oscar II i Stockholm. Han fikk oppleve de dramatiske hendelsene da Norge rev seg løs fra Sverige i 1905 på nært hold.
På klosteret fikk Valentin August og kona hans etter hvert selskap av den eksentriske onkelen, Georg Christian Sibbern (1816-1901), som hadde vært norsk statsminister i Stockholm i mange år. Han hadde også vært ambassadør, og hadde en trofast fransk tjener. Georg Christian hadde i unge år giftet seg med en rik, engelsk lady, som han hadde kapret fra den tidligere sjefen sin.
Det ble etter hvert vanskelig å drive klosteret, og Valentin August hadde også en militær stilling ved siden av. Det endte med at Værne kloster ble solgt i 1906, men familien beholdt Eldøya utenfor Larkollen. Det er utgangspunktet for at den ene grenen av familien vår har tilknytning til Larkollen.
På Carlberg fortsatte familien å drive gården i tre generasjoner til. Den ble solgt i 2013. Flere fra denne grenen bor fortsatt i Mossedistriktet. 
I tillegg finnes det en gren av familien som stammer fra Carls sønn Axel Sibbern (1842-1899), som fikk et barn med ei tjenestejente i Christiania. Denne grenen bruker familienavnet, og etablerte seg først i Akershus.
Det finnes et rikt kildemateriale om slektens historie, bl.a. på Riksarkivet. Boka «Efterretninger om familien Sibbern» ble utgitt i 1890. En del gjenstander er også bevart.

Jørgen Westerveld